Sølvfarget kilde, hvis ugrunnelig drikkes
må de vite at den lille vepsestilken
ikke summer høyere enn ditt eget øre
en sommermorgen i august
Risstrå, som du kiler min mage
mens din hatt gjør plass
til to. Som ved et hjerteslag,
treffer ikke bakken, oppover.
Triller så lett som latter,
slik bare du kan
smøre perler på brødskiva.
Snubler, på vei ut av skuffen,
jeg lukket, jeg er en kommode, for mye.
Dette skjerfet, tullet rundt min vrist
og min ankel. Da må de vite
at du savnes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar