torsdag 6. januar 2011

06.01.11

kl 13.05

Jeg kikket ut vinduet og så et nydelig lys. Solen skinte fra baksiden av huset, og badet husveggene på andre siden av gata i et nydelig lys. Et lite, rundt vindu på hjørnet fikk en gulorange farge, som en liten sol på veggen. Jeg fikk først lyst å gå ut og fotografere i det nydelige lyset, og så fikk jeg lyst å ta bilde av vinduet. Jeg fant kameraet, og prøvde å finne fargefilteret også, for å få noe ekstra ut av det fine lyset. Men jeg kunne ikke finne det, og da jeg endelig bestemte meg for å klare meg uten, var solen borte, og alt var ugjennkallelig grått.

I natt drømte jeg at noen sa ting til meg med alvorlige øyne og ansiktet rett framfor meg. De overrasket meg hver gang, for jeg trodde ikke de var så nær, før jeg plutselig så rett inn øynene deres, store, runde øyne som stirret stivt på meg. Den ene gangen var det visst en hest. Jeg hadde betraktet den fra avstand, den sprang og koste seg der ute på engen, og jeg trodde alt var bra. Da den et lite sekund ble borte for meg, kikket jeg etter den, og skvatt da den dukket opp bare centimeter fra ansiktet mitt, med det hvite blisset i pannen og mørke brune øyne. Jeg klarer ikke huske hva den sa, for akkurat da den begynte å snakke, våknet jeg av at døren til soverommet ble åpnet.

Kl 17.00

Jeg brukte omtrent tre timer på å komme meg ut døra. Det snødde, men idet partiklene traff bakken, smeltet de, og alt ble bare bløtt. Jeg er så lei av å ikke ha vanntette sko. Uansett om jeg tar på meg ullsokker blir jeg våt og kald. Ikke har jeg regnjakke heller, og paraplyen er borte. Jeg ventet på bedre tider. Får lyst å flytte et sted hvor penger ikke teller, så jeg kunne skaffet meg noen gode klær og gått ut i stormen når jeg enn måtte ønske det. Panneluggen min er blitt så lang at noe må gjøres. Jeg vil ikke klippe den, dessuten har jeg ingen saks, så jeg brukte en evighet på å lage en flette på siden som til syvende og sist ikke bli noe fin. Jeg har aldri vært noe flink med hår. Jeg skulle ønske det bare kunne vokse seg lengre og lengre, til jeg får hår som da jeg var liten. Da jeg endelig kom meg ut, følte jeg at jeg gikk rart. Som om jeg gikk som en mann. Jeg satte meg på biblioteket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar