Han hørtes ut som en slags grevling, der bak bokhyllene. Jeg ble sittende en stund og bare lytte. De mumlende lydene kom i en slags rytmiøs melodi. Som udefinerbare ord. Hendene mine bladde fraværende i en bok, hodet konsentrert på skakke, og slik satt jeg og så for meg denne fremmede. Lyden av en saks som deler papir. Så reiste jeg meg. Nærmet meg. Med stille skritt, så var jeg der. Så gammel han var. Det slo meg, men jeg tror ikke egentlig det overrasket meg. Lyden av grevling har en gammel klang. Jeg kikket over skuldrene hans. Han hadde klippet ut et maleri av en ung dame. Det så gammelt ut, sansynligvis kjent. Hun hadde et mystisk, undrende blikk. Den åpne blusen fikk henne til å se sårbar ut. Lys i huden. Noe i meg fikk medfølelse med denne kvinnen. Jeg fikk lyst å ta fra han bildet. Jeg ble stående bak han og lot som jeg lette etter en bok i hylla. Tok ut en bok, bladde fraværende i den. Den handlet om barneselskap. "Hvordan velge de rette lekene?" Og han lot fingrene gli over bildet, hans han fortsatte å mumle. Den samme melodien. Før han reiste seg, og gikk.

Hvem var denne mannen, denne kvinnen? Og hvorfor klippet han ut dette maleriet? Fra hvilken bok? Det får jeg sannsynligvis aldri vite.