Et plutselig innfall ga meg lyst til å opplyse om at alle historier er fra virkeligheten. Kanskje spesielt mine. Og for anledningen skal du få enda en av dem. Denne gangen viser historien seg gjennom et av bladene til treet. Det er et tilsynelatende gjennomsnittlig blad, men du og jeg vet bedre. I motsetning til grenene hadde det aldri sett hvordan treet som det selv stammet fra ga epler år etter år. Av logiske årsaker hadde det selv bare levd i ett år. Ett år og en evighet. Det var jo selvsagt selv en del av jordens kretsløp, men kunne ikke vite. Men det hadde fått fornemmelsen av at noe var i ferd med å skje. Det kjente på de svake vibrasjonene sine, kriblingen som oppstod i forandringen evne til å ta tak i selv små fragmenter. Den kunne jo ikke vite at det var nettopp dette Forandringen var kjent for. På mange måter ville ikke bladet ta del i disse forandringene, det sto imot på sin helt forsiktige måte. Den delikate vinden - også kalt Kraften - sveipet tett inntil på sitt sedvanlige vis, og bladet oppfattet kanskje først ikke at det lå noe spesiellt i duften nå, noe nytt, både nyskapende men også drepende kaldt. Det visste ikke ennå at det måtte bli kaldt for å kunne bli varmt.