day 6, I´m starting to write norwegian again

day 6, I´m starting to write norwegian again, originally uploaded by Sofie Berntsen.

Du lurer ikke meg, tiden. Jeg ser at du setter dine spor, men dagen min er ikke over før jeg forsvinner inn i den gyngende søvnens rike. Det var noen som fant på at dag var dag og natt var natt, men ingen kan vite uten å se på klokken. Jeg leser tiden av mitt indre ur, jeg kan se det for meg som morfars gamle klokke, en sånn man har i lomma, gjerne i en liten lenke. Den tikker og går litt sånn som den vil, og slik vil jeg gjerne ha tiden min. Hvis noe er så utrolig at du får denne følelsen av åpenbarelse, kan man håpe at klokken bare stopper. At tiden stopper. Jeg ser det for meg, mennesker fryst inn i stillinger de ikke visste de hadde, og jeg, med denne rare tanken i hodet om at alt hadde visst en mening likevel. Så underlig det ville vært å se dem slik.

Jeg tenker ofte på hvor utrolig mange mennesker vi er. Jeg sier vi, og det er sannheten. Man kan se dem utpå, ansikter, kropper, smilende munner, alvorlige øyne, strålende smilerynker. Men hva hvis man kunne tre inn i alle disse hodene. Hva foregår der inne, der vi alle er så unike. Hvilke fantastiske tanker, som jeg aldri har hatt selv, kunne jeg spille inn på bånd, og høre om igjen en dag jeg vil gråte.

Jeg så en masse barn idag. De satt alle så forventningsfulle, klare blikk og raske i bevegelsene. Utenifra så de alle så like ut. Men så fikk jeg øye på denne lille piken. Hun hadde kortklipt hår, og støttet seg inntil en søyle med ryggen. Munnen hennes var lukket, liten og alvorlig. Blikket hennes flagret hit og dit, hvor fløy tankene hennes, tro.. Og så, jeg så meg selv blant alle disse barna. Muligens var jeg litt som henne. Øynene mine søkte støtte, samtidig som de vil få med seg alt. Jeg gjemte meg litt bak hånda mi, som om jeg hadde en stor føflekk jeg ville skjule. Jeg gjemmer meg i smug, tror jeg. Vil gjerne vise at jeg finnes, vise verden at mine tanker er her, de også, og er like unike som alle andres, men kanskje, for noen, betyr de noe mer? Kan noen kjenne seg igjen i mine tanker, og tenke at på en måte er vi litt like? Se meg gjerne, jeg vil bare ikke ha alles blikk.