Hvor mye av mennesket henger igjen på stedene det har vært? Frekvensene av stemmene som en gang har snakket? Lyden av føttene, stumpe lyder av trinn over brostein og våte blader? Sangen av kroppen som en gang har stått? Stille, men likevel, fantes, og ga lyd. Hvor mye av meg er fortsatt der?

Kan du høre meg? Er en del av meg ennå der? Er du der? I den siste solen, det magiske lyset som gjør sin siste innsats for å varme oss. Farget av byen under, av oss. Hvis du lytter veldig stille kan du kanskje høre meg der jeg sto.

Kan man gå i sitt eget ekko? Det er kanskje det jeg vil gjøre. Vandre i min egen tunnel, skal jeg gå den om igjen for deg? Jeg kan synge den samme sangen, om du vil, bare for at du lettere skal kunne gjennkjennne meg.