Idet jeg la meg bakover, lot meg synke nedover i sofaen, slukket det utbrente stearinlyset på bordet foran meg. Jeg stirret på røyken som sirklet seg oppover, vakker og utemmelig, og jeg ønsket at jeg og var slik, en spiral av liv etter døden, ubestemmelig og påvirkelig. Det røyket lenge, jeg hadde latt lyset brenne seg helt ned i bunnen av staken, det var lettest slik, ble borte uten min hjelp, for jeg hadde ikke noen hjelp å gi, jeg kunne prøve, på slutten, å pirke den lille stumpen ut med en kniv, men da protesterte den, delte seg opp i små talløse biter, og jeg likte det ikke slik. Jeg lot det brenne bort. Borte for så å stige til himmels.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar