Det var slik jeg likte det, deg og meg sittende på en kvist, plystrende på små melodier om våre tanker, og noen ganger ville vi plystre på likt, det likte vi best, og da så vi litt på hverandre, og visste at vi var litt like, vi sa det ikke høyt, men vi visste det, og da ville du kanskje en sjelden gang plukke et lite blad som vokste på din side av kvisten, og gi det til meg, og jeg ville takke sjenert og plante det i hånden, der ville det gro fast og vokse sammen med meg, så fint det var å leke fugler enda vi ennå ikke kunne fly.