17 desember 2010
16.08, har spist rundstykke og laget grønn te med ingefær og honning i et forsøk på å reparere meg selv innenfra.
Det er så mange mennesker, de vandrer rundt alle sammen, jeg vil driste meg til å si: vi famler i mørket! Idag så jeg en hund som gjorde det samme. Den sto bundet til en stor palle inne i gangen til postkontoret, og det hadde krøket seg sammen i et hjørne, så tett inntil veggen som mulig. Der satt den og kikket rundt seg med et forskremt blikk. Den var helt spesiell, helt nydelig, men så redd, så redd. Jeg prøvde å prate til den, men den ville ikke ha noen kontakt. Det slo meg at den minnet meg om meg selv.
det er ingen grunn til å være redd.
SvarSlettalikevel er vi det hele tiden.