"Så lenge du ikke vet mer om ditt neste sekund enn hva du vet om din neste død, hvorfor er du da redd for hva døden ønsker deg velkommen med, mens du samtidig ikke ofrer gaven din, som ditt neste sekund venter med, en tanke?"
onsdag 15. desember 2010
Da jeg endelig våknet var det med vissheten av å kunne mer enn jeg kunne da jeg la meg. Det må ha vært noe jeg har drømt. Ikke har jeg noen anelse om hva det var heller, en slags ukjent ny kunnskap. Jeg prøvde å kjenne etter i fingrene, som for å finne ut om de hadde noe å vise meg. Ingenting skjedde. Jeg satte meg ned i sofaen og prøvde å tenke. Etter en liten stund kunne jeg ikke lengre erindre følelsen. Jeg lagde meg en kopp te.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar