Dette er hvor vi pleide å løpe rundt. Som fryktløse, evigvarende skapninger der på grensen mellom fantasi og virkelighet. Der i den tynne hinnen som skiller vann fra luft, den hinnen som venter på siste dråpe før glasset renner over, var vi. Og aldri trengte vi komme opp for påfyll. Dette er hvor vi svømte.  Omkranset av rosenkropper fra akkurat den blomsterengen. Dette er hvor vi traff hverandre.