Svanen var fløyet
og mannen sto der
med armene hevet,
og denne gjennomsiktige glassflaten over hodet.
Som en flat paraply, et vern mot det våte.
mens han så hvordan alt var større enn han, mer levende enn han.
Slik så han dråpene falle,
sikksakk mot hans hode,
likevel, noe traff han i øynene siden,
det dryppet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar