kl 18.09

Et barndomsminne: Jeg og søsteren min har beina ut vinduet på biltur, vi vifter med tærne i vinden og lirker sokkene lengre og lengre av, en slags konkurranse i å se hvor mye sokkene kan blafre før de faller av og forsvinner for alltid der ut i det blå, vi smiler og er venner, mamma sier: «ikke hiv penga ut vinduet.» Vi ler.

I dag har jeg hatt årets første vårdag. Det har ikke vært så varmt, men jeg har gått i tynn jakke og kjent solen, den varmet så vidt kinnet og det var akkurat nok. Jeg fikk lyst å gjennoppta min, Kjersti og Synnøves tradisjon, å løpe så raskt vi bare kunne over åpen mark mens vi tok vårbrølet. Vi ropte våren inn, og jeg fikk lyst å rope vinteren ut med det samme. Det hadde gjort seg, all kulde og mørke som har tatt bolig i meg, vekk med den, for nå er det nesten vår og da er det snart sommer, og jeg får nye evner til godt humør. Jeg har funnet en ny juice som er god og jeg har lært at bringebærfanta smaker julebrus. Vi røyket ut vinduet for første gang, som en slags erstattelse for vårbrølet. Jeg røyket etter å ha sluttet i over en uke. Tilstandene er holdbare.