25 Februar 2010

25 Februar 2010, originally uploaded by Sofie Berntsen.

Nå sitter jeg hos farmor. Vi har drukket kaffe. Masse kaffe. Jeg ble servert middag med en gang jeg kom. Kjøttkaker og poteter. Så spiste vi is til dessert. Så var det kaker. Uvandt å spise så mye, spesielt når jeg ikke får trent. Må prøve å ikke spise, men vanskelig å si nei når farmor finner fremme nye sorter kake og sjokolade stadig vekk, og vil jeg skal smake. Som hun sier; jeg er jo så tynn, (det hadde jeg ikke vært etter noen måneder her, kan jeg love deg).

Hun trives ikke i leiligheten, sier hun. «Det e nu likar i fjorden». Så drikker vi kaffe og småprater. Jeg forteller om valpen Wilma, og kan se at hun ser for seg et lite beist med tenner og klør. Hun liker ikke hunder. det er igrunnen synd, jeg lengter etter hund nå. Etter den lille søte valpen med så fine brune pletter på snuten, og små skarpe tenner. Jeg gleder meg til å få valp. Ser for meg hvor fint det hadde vært om jeg hadde hatt en liten valp her nå. Vi sitter i sofaen og ser hvordan det blir blått ute. Snakker litt om familie og om snø. Det er ikke mye å se ut vinduene her. Fjell, og toppen av noen hustak. Går du til kjøkkenet kan du se toppen av kirka. Hun savner å se havet, sier hun. Og båtene. Det er ikke så som en måse å se her, sier hun. Ingen harer heller. «E pleia å ha to skjura på terassen, men ingen måsa,» sier hun. Så skjønner jeg hvorfor hun ikke liker seg her. Ensomhet kan ha mange definisjoner.