En duvende verden

Her ble jeg etterlatt

Husket som en blåklokkeaura ved reisens ende

Lydene er så høye her, i stillheten

Luktene er så sterke her, i mørket

Er tåken meg, eller ser jeg syner?

Fotografiet fanger ikke dette bildet

Det skal for alltid bli, men ikke for andre enn meg selv

Alene, men ikke ensom. For en stund

Ser du meg idet jeg forteller med skyggen?