Det er egentlig ingen forskjell på mennesker. At vi går omkring og tror at vi elsker noen mer enn andre er en slags missforståelse, sa hun. Javel, men hva med oss? sa jeg. Det er ikke noe oss, sa hun, eller dem. Det finnes bare vi. Ok, sa jeg, så hva med vi? Hun stoppet. Ansiktet hennes lyste opp og hun strakk armene i været. Så ropte hun VI FAMLER I MØRKET! og hoppet opp det høyeste hun kunne. Folk snudde seg for å se hvem hun var. De forsto ikke at det er umulig å vite hvem noen er ved bare å se på dem. K.H