20 Desember 2010, jeg begynner å innse at det nærmer seg jul

Jeg gikk bortover og trodde at det var en helt vanlig morgen. Jeg visste lite om at du satt der og ventet på meg rundt hjørnet, og var så vakker i din sorte drakt mot den hvite snøen. Jeg stoppet opp for å ikke skremme deg, og da kikket du på meg med orange øyne. Der stod jeg og skjønte at jeg var havnet hvor jeg skulle, jeg skulle se en svarttrost i byen for første gang, og jeg hvisket, «vent på meg!»

Da jeg våknet hadde jeg en følelse av å ha drømt noe i form av skygger på en tegning. Jeg prøvde å få tak på drømmen, og kunne erindre noe om en barnevogn og noe jeg skulle skaffe. Det var noe med å gå i butikken, og noe med å ikke miste. Det var en mann av utenlansk opprinnelse jeg skulle forholde meg til, og han bodde i en blokk med en stor stein i heisen. Jeg vet ikke hvorfor steinen var der, men jeg tror det bare var et midlertidig oppholdssted. Jeg tror jeg prøvde å få barnevognen inn i heisen, kanskje var det steinen jeg skulle frakte. Jeg husker ikke mer og bestemte meg for å prøve å glemme det hele.