Og du skal få være katt for en dag. Ikke spør meg hvordan jeg kom på det, men i en bølge av drømmer, ønsker og fantasi fikk jeg følelsen av hvordan min katt føler det når hun ser ut vinduet. Hvordan hun kikket ut, stille, lenge, med hodet litt på skrå. Som om hun ikke så på noe spesielt. Jeg tenkte at hun satt vel bare der. Som katter flest, kikker ut i rommet, eller ut vinduet, som om de bare stirrer tomt ut i lufta, slik som oss, når blikket vårt blir tomt og en venn vifter armen framfor ansiktet vårt. Men slik er det ikke å være katt, så feil kan man ta. Hun fulgte med, Yrja. Hele tiden så hun dette dyret, en fugl, som satt i hekken på andre siden av gata. Hele tiden hadde hun fokus, hele tiden tenkte hun sitt. Hun lærte, hun så. En sånn katt er du også.
En katt står opp når det passer, og sover når det passer. De kan liksom sovne når som helst, og uansett når på døgnet man klapper dem litt på hodet og vekker dem, kan de være like våkne. Setter framfotene foran seg, strekker ryggen, gjesper, og så er de klare. Setter seg opp, kikker seg kanskje litt rundt, før de hopper ned fra soveplassen sin. For du vet, de liker best å ligge høyt, ha litt oversikt. Der kan de følge med, selv om de sover. Jeg tror det er derfor de alltid kan våkne så enkelt. Egentlig har de fulgt med hele tiden, som en ugle (for du vet, kattuglen heter nok ikke kattugle for ingenting).
De kaller deg pus, men du er så modig og selvstendig at det passer deg ikke. Du har full kontroll selv, du trenger ikke å bli kalt pus og få mat i en pen skål. Men så er det litt fint også da, som katter flest benytter du sjansen til å få det med deg. Så, av å se ut vinduet i en time ser du denne spurven som nærmer seg, gjør et byks, og den er jo utfor vindusruten, du bare tuller med den, den letter og du ler. Hvordan katter ler? Jo, de krummer liksom ryggen, kaster litt på hodet, tripper litt på skrå, som en kalv på beite ler katten.
Fortsettelse følger, Sofie sovner.
smil
SvarSlettdette likte eg!