For en herlig dag!

Jeg våkna til snø! Det snødde, sånn helt sidelengs og på ordentlig! Jeg ble stående framfor vinduet, splitter naken, og så hvordan det bare snødde og bakken ble dekket av dette hvite. Sto der og så snøen legge seg! Og kvelden før hadde jeg ommøblert og rydda rommet, endelig er pulten min framfor vinduet, og så bra det ble! Snøen kom som bestilt! Jeg satt ved min pult og så kråker fly i motvind. Lurer på om de får snø i øynene, ser de snøen som meg når jeg ser opp og holder øynene åpne så lenge jeg klarer? Så mange snøflak, og noen av dem treffer øynene mine, og de blir våte, ikke av tårer men av snø, snøflak som daler fra langt der oppe, og tenk, de har vært der oppe, de har sett, de har luft fra himmelen med seg, og den fyller øynene mine. Får meg til å bli et barn igjen. Til å kaste meg ned med magen først, verden er mitt svømmebasseng. Til å trippe på alle fire under hekken som henger tung av snø over fortauet, slik en perfekt passasje er lagd under der, sånn helt naturlig. Til meg og ekorna.

Naboen over gata pleier å drikke kaffe i vinduet sitt, jeg har ikke sett han idag. Jeg tenker han er forfatter, han sitter der og ser ut som han skriver. Han har ikke forlatt huset sitt, da må det ha vært igår, for snøen er ny på trappa hans. Kanskje han reiste til familien sin før snøen kom? Snøen er fin sånn, den setter spor, eller så forblir den avlørende fordi ingen spor er satt. Og så ser jeg liksom så tydelig dette mønsteret, hvor folk pleier trå. Det er mange typiske hjørner og baksider. Der trør ingen. Og så liker jeg når jeg må tråkke meg sti. Og på hjemveien har alle fulgt min sti. De har tråkket i mine spor. Jeg vet ikke hvem, men de valgte mine fotspor.

Og så liker jeg når bilene ikke kommer seg opp bakken. De må sette blinklysene på, og så er alt liksom litt, bare litt, dramatisk. De må prøve å rygge ned bakken, og alle de andre bilene må flytte seg, vi måtte kjøre omvei hjem. Noe så enkelt som snøen, været, noe ingen kan styre, virker inn på oss, og jeg liker når det blir litt ekstremt. Det er så lenge siden det har vært snø her, jeg tror jeg var barn sist det var en halvmeter snø utfor huset vårt. Jeg ville funnet fram akebrettet og skiene, snørekjøringselen til Floyd, og gud hvor vi skulle kost oss. Nå er Floyd for gammel, og jeg er ganske fornøyd med å bare sitte inne og drikke te og se ut vinduet. Snøen ligger på trærne! De blir som julepynt!

Jeg har sett to julefilmer idag og nå blir det visst jul likevel! Mamma og pappa har lagd snøhest og snømann utfor innkjørselen, jeg titter ut når folk går forbi for jeg liker å se at dem smiler.